Søndag 3.
juni, innreisedag.
Mamma, pappa og jeg drar ca. kl 20 og er fremme litt over kl. 21. Jeg ble kvalm nesten med en gang vi begynte å kjøre og blei veldig sliten og uvel. Ikke vant til fart og svinger.. Christian var her før oss og hadde vært oppe på rommet allerede. Så da vi kommer frem, venter han ved inngangen og viser vei til rommet. Jeg prøver å gå til rommet, sta som jeg er, men finner fort ut at det ikke går. Vi låner en rullator som står ved inngangen, jeg sitter på den mens pappa triller meg opp til rommet. Jeg er så dårlig at jeg husker det nesten ikke, husker bare at jeg er veldig dårlig og synes det tar en evighet å komme frem. Sitter med hodet ned i hendene. Når vi kommer opp på rommet ser Christian at det står: "Ikke ta denne rullatoren, og navnet på en mann".. Ooops, han forter seg tilbake med den. Håper ikke han som eier den trengte den veldig ;)
Kvelden går med til å komme seg til rette, snakke litt og ta medisiner. Det er ikke helt mørkt på rommet. Kun vanlige persienner (som ikke går helt ned) foran vinduene, og gardin bare foran det ene. Fikk hengt opp et helseteppe foran det gardinløse vinduet. Får se om det hjelper. Er en del støy fra vifter på utsiden, og det er veldig lytt mellom rommet og gangen. Dørene smeller veldig.
Hun som jobber har ikke noen spesiell greie på opplegget, kan ikke svare på noen spørsmål. Da nattevakten kommer, skriver jeg under på papirer om at det ikke skal komme noen inn på rommet mitt og se etter meg i løpet av natta. Jeg trenger ro, og blir jeg forstyrret i det jeg roer meg, så blir jeg jo urolig igjen. Godt å få til en slik ordning:)
Jeg er veldig sliten etter kjøreturen!! Godt å legge seg! Men det bråker så veldig! Tror jeg skal bli gal!! Setter meg opp, tenker jeg må spørre etter ørepropper likevel, selv om jeg sa nei før på kvelden. Kommer på at jeg må sjekke om det er radiatoren som suser. Vi hadde skrudd den på før på kvelden fordi det var så kaldt på rommet. Veit de kan bråke om de ikke er lufta. Og der var kilden til bråket, må skru av. Heller kaldt enn bråkete. Bråker fortsatt fra viftene på utsiden, men hjelper veldig å skru av det andre suset.
Sengen er ganske smal, jeg er vant til å breie meg. Så blir mange runder i løpet av natta med beina på utsiden av senga på den ene siden, rumpa på den andre, og følelsen av å dette ut. Men det gikk bra, hedigvis;)
Veldig spent på hva disse to ukene vil bringe!!
Mamma, pappa og jeg drar ca. kl 20 og er fremme litt over kl. 21. Jeg ble kvalm nesten med en gang vi begynte å kjøre og blei veldig sliten og uvel. Ikke vant til fart og svinger.. Christian var her før oss og hadde vært oppe på rommet allerede. Så da vi kommer frem, venter han ved inngangen og viser vei til rommet. Jeg prøver å gå til rommet, sta som jeg er, men finner fort ut at det ikke går. Vi låner en rullator som står ved inngangen, jeg sitter på den mens pappa triller meg opp til rommet. Jeg er så dårlig at jeg husker det nesten ikke, husker bare at jeg er veldig dårlig og synes det tar en evighet å komme frem. Sitter med hodet ned i hendene. Når vi kommer opp på rommet ser Christian at det står: "Ikke ta denne rullatoren, og navnet på en mann".. Ooops, han forter seg tilbake med den. Håper ikke han som eier den trengte den veldig ;)
Kvelden går med til å komme seg til rette, snakke litt og ta medisiner. Det er ikke helt mørkt på rommet. Kun vanlige persienner (som ikke går helt ned) foran vinduene, og gardin bare foran det ene. Fikk hengt opp et helseteppe foran det gardinløse vinduet. Får se om det hjelper. Er en del støy fra vifter på utsiden, og det er veldig lytt mellom rommet og gangen. Dørene smeller veldig.
Hun som jobber har ikke noen spesiell greie på opplegget, kan ikke svare på noen spørsmål. Da nattevakten kommer, skriver jeg under på papirer om at det ikke skal komme noen inn på rommet mitt og se etter meg i løpet av natta. Jeg trenger ro, og blir jeg forstyrret i det jeg roer meg, så blir jeg jo urolig igjen. Godt å få til en slik ordning:)
Jeg er veldig sliten etter kjøreturen!! Godt å legge seg! Men det bråker så veldig! Tror jeg skal bli gal!! Setter meg opp, tenker jeg må spørre etter ørepropper likevel, selv om jeg sa nei før på kvelden. Kommer på at jeg må sjekke om det er radiatoren som suser. Vi hadde skrudd den på før på kvelden fordi det var så kaldt på rommet. Veit de kan bråke om de ikke er lufta. Og der var kilden til bråket, må skru av. Heller kaldt enn bråkete. Bråker fortsatt fra viftene på utsiden, men hjelper veldig å skru av det andre suset.
Sengen er ganske smal, jeg er vant til å breie meg. Så blir mange runder i løpet av natta med beina på utsiden av senga på den ene siden, rumpa på den andre, og følelsen av å dette ut. Men det gikk bra, hedigvis;)
Veldig spent på hva disse to ukene vil bringe!!
Lykke til jenta mi, tenker på deg!
SvarSlettUnner deg all hell og lykke, og energi til morgendagen ogdagen etter der og dagen etter der, og dagen etter...... mange klemmer <3 Jane
Åhh, tusen takk Jane!!! Den varmet <3 Mange klemmer tilbake!!
Slett