Mitt opphold på ME-avdelingen, Ullevåll: Dag 4

Lite søvn, igjen..
 
Fysioterapeuten kom klokka 12:45, så jeg sto opp litt over klokka 12. Vi snakket om hva som plager meg mest, pusteteknikk/avslapningsmetode for å klare å bli roligere og få mer hvile, hvordan trene de indre musklene - fikk et par øvelser jeg skal prøve å gjøre hver dag. Øvde på å stå opp og ned av sengen ved å bruke minst mulig krefter, bruke hjertebrettet som hjelp til å heve og senke overkroppen - lært dette litt fra før. Jeg fikk et skjema jeg skulle fargelegge på kroppen hvor det er mest, moderate og punktvise smerter. Blei en del rødt – mest smerter..
 
Deretter kom vaskemannen. Slang litt vann på gulvet og moppa det opp, og sprayet litt på speil og i vasken for så å tørke. Ikke akkurat Karinevask.. Måtte bare la være å tenke på hvor lite reint det egentlig blei...
 
Ernæringsfysiologen kom inn rett etterpå. Kom med tips om å prøve å spise litt på dagen, så jeg skal prøve en skål med frukt. Fikk også råd om andre næringsdrikker, prøve spise litt mer, bl.a. proteiner. Hun skal skrive det ned for meg, siden jeg husker så dårlig..

Hun var ferdig litt over klokka 14, og da var det rett ned på puta. Utrolig sliten i dag!! Og veldig kaldt på rommet, ligger under dyne og et helseteppe fullt påkledd og fryser fortsatt, hver dag.

 
Hvilte frem til klokka 18, da kom pappa på besøk. Fikk middagen min, stekt kylling med poteter, paprikasaus og salat. Og en utrolig søt dessert med jordbær, eple og bjørnebær. Orket ikke spise denne, smakte som jordbærsyltetøy, ikke noe jeg mauler J
 
Jeg syntes det var helt håpløst at det var seks timer til natta, felte et par tårer.  Pappa sa jeg skulle legge meg for å hvile litt, og etter et par oppfordringer gjorde jeg det. Hvilte helt til klokka 20:30, hadde visst sovnet en liten stund, sa pappa. Han hadde med boller til meg som jeg spiste. Og fikk i meg mye drikke, for j egvar helt rar i hodet, drukket alt for lite i dag.

 Mamma hadde sendt med to par nye sokker med slakk strikk. Synes det er så plagsomt med de stramme strikkene! Også lå det skrapelodd i posen, veldig gøy!!!! Noe av det morsomste å få, noe hun veitJ Så i noen minutter glemte jeg meg bort og skrapte i vei, blei 35 kroner og mye spenning ;) Fikk en slant av pappa siden det blei så "liten" gevinst, heldige meg!!:)

Vi snakket sammen og svarte på resten av det ene spørreskjemaet. Vanskelig å konsentrere seg om å klare å lese og forstå spørsmålet for deretter å rangere på en skala eller krysse riktig. Når jeg legger meg, er begge stortærne betente igjen, utrolig lei av dem  nå :( Pappa dro klokka 00 nesten.
 
Veldig sliten i dag!! Godt med hvile fra klokka 14-20:30 nesten, bare med middag i mellom. Spent på forsettelsen. Uvant med så mye opplegg på dagtid, får ikke nok hvile og ro her.

Mitt opphold på ME-avdelingen, Ullevåll: Dag 3

Jeg sov ikke like godt i natt, men fikk hvilt en del. Litt uggen etter å ha kastet opp så mye i går. Sto opp nærmere klokka 13, for skulle ta bodprøver 13:30. Det gikk fint, blei 16 glass til sammen. På slutten av det siste glasset kom legen.

Hadde undersøkelser om jeg klarte se bevegelser på siden, oppe og nede når jeg så rett frem, om jeg kjente at hun tok på armene o.l., sjekket reflekser, lyttet på overkroppen, kjente etter lymfeknuter og slike ting. Det meste var bra, bortsett fra at jeg hadde problemer med å "tromme" med fingrene på venstre hånd og veldig svak og vondt i lårene. Hun syntes dette var litt merkelig, så skal testes for muskelsykdom. Da blei ikke jeg særlig nervøs :( Håper virkelig ikke at det er det!!!!! Har sagt hele tiden at jeg må være glad for at det ikke er kreft, muskelsykdom eller annen farlig sykdom, veit ikke hvordan jeg skal takle det om det er det.....

Etterpå veide jeg meg, var mindre enn jeg trodde:) Så kom psykologen. Måtte krysse av hvordan formen hadde utviklet seg siden kyssesyken i 2007. Fortalte om hvordan jeg er, hvilke holdninger jeg har, hva jeg jobbet med og at jeg gikk på skolen. Tanker om hva som skjer fremover, hvordan jeg disponerer tiden min. Hvordan sykdommen har forløpt seg. Også skal jeg svare på et laaaaaaaangt spørreskjema, får prøve å ta litt etter litt.

Mine holdninger er: "Jeg skal klare alt. Ingenting kan stoppe meg." Må jobbe med å ha alternative regler til dette nå som jeg er syk, siden det ikke er det beste for meg. Lurer på hva det skal være, synes det er vanskelig. Skal også jobbe med å disponere tiden når jeg er bedre slik at jeg ikke brenner av alt kruttet og blir veldig dårlig igjen. Jeg fikk flere lange spørreskjemaer jeg skal fylle ut. Må ikke om det blir for slitsomt, må ikke om det ikke går. Kjenner jeg meg selv rett, så gjør jeg det uansett.. Veldig mye! Synes det hadde vært bedre å gå igjennom det med psykologen.

Da hun gikk litt over halv fire, var jeg så sliten at jeg la meg til å hvile. Tror jeg duppa av litt, men er ikke helt sikker. Hvilte helt til klokka 18, da kom mamma på besøk.

Jeg måtte ta en ortostasetest: Blodtrykksprøve først mens jeg lå, deretter etter at jeg reiste meg. På nytt stående to og fem minutter etterpå. Det var bra resultat:) Litt høy puls bare..

Mamma og jeg spiste sammen, hun hadde tatt med seg en baguett for å holde meg med selskap. Jeg fikk panert seig, poteter og gulerøtter, var veldig godt. Også aprikos til dessert, det falt ikke i smak ;)

Vi fylte ut ca. det halve av det ene spørreskjemaet. Rundt klokka 19 kom brodern på besøk også. Veldig koselig!! Pappa ringte i løpet av kvelden, tror han synes det er rart å være hjemme alene. Mamma har bodd i Oslo siden søndag, hun har vært her for å hjelpe meg! Koselig at pappa ringte :)

Amund har akkurat dratt, klokka er nå 22:30. Mamma blei med for å hente bilen slik at hun kan stå nærmere, skummelt å gå i mørket. Hun kommer opp igjen for å hjelpe meg med å pusse tenner og legge meg <3

Mitt opphold på Ullevåll: Dag 2

Kl. 01:30 i natt blei leggene plutselig helt ildrøde og blemmete. Det klødde utrolig og var vondt. Den ene pleieren var innom for å se på det. Jeg smurte på kremen min, så skulle jeg si fra hvis det ikke ga seg. Det gjorde det ikke, men jeg var så sliten at jeg sovnet fra alt sammen nærmere kl. 02. Det blei så godt som borte i løpet av natta. Rart. Sikkert en reaksjon på innreisedagen, spenningen i forkant og annen rytme.
 
Jeg sov helt til klokka halv ni nesten!!! Våknet av at det sto en gjeng med kaklehøner på utsiden av døren min og snakket. Litt kjedelig, ellers kunne jeg kanskje ha sovet lenger:) Ernæringsfysiologen skulle antagelig ikke komme før kl. 13:30, så jeg la meg til å hvile litt til, tror jeg sovnet et par minutter rundt kl. 12.
 
Det kom en pleier inn kvart over tolv og informerte om at ernæringsfysiologen kom kl. 13:30, så da sto jeg opp 12:40. Vi snakket om hvordan min dag pleier å være. Hva jeg gjør fra jeg står opp til jeg legger meg, hva og når jeg pleier å spise og om jeg beveger meg. Jeg spurte om næringsdrikken er nok til å erstatte et måltid, og det er den. Den jeg drikker inneholder ikke fett, så det hadde ikke vært nok å drikke bare den hvis jeg ikke spiste mat. Men så lenge jeg bruker den på dagtid bare før jeg orker å spise, så er det nok. Fikk noen brosjyrer på forskjellige næringsdrikker jeg kan teste ut. Snakket om ulcerøse kolitten, hva  jeg bør spise i forhold til den. Hun skal komme tilbake på torsdag med litt tips og råd om hva jeg bør og ikke bør spise. Men hun mener at så lenge jeg ikke reagerer på ting så kan jeg spise det. Så melk og egg bør jeg spise minst mulig av siden jeg blir kvalm av det. Hun var veldig hyggelig:)
 
Rett etterpå kom legen. Vi snakket om hvordan det har vært så langt, hvor og hvilke typer smerter jeg har, om hvordan jeg var før jeg blei syk, litt mer om opplegget utover og prøver som skal tas. Litt sånn diverse. Siden jeg har så mye smerter, skal kanskje smerteteamet komme til meg slik at de kan se på det. De veit mer og kan skrive ut riktige medisner. Jeg fortalte om alle fritidsaktivitene jeg har vært innom, og hun forsto at jeg var veldig aktiv før sykdommen. At det måtte være en stor overgang for meg, og det har det vært!! Senere i uken skal jeg få besøk av en psykolog og en fysioterapeut.
 
Mamma kom på besøk ca. kl 17 og hadde med seg en nydelig orkidéoppsats!! Jeg satt og spiste middag, spagettirett med salat og rundstykke. Veldig godt J På den siste biten klarte jeg å sette fast et frø fra rundstykket i halsen, noe som gjorde at jeg kastet opp all maten igjen, sikkert fordi jeg er sliten også :( Sleit med sår i halsen hele kvelden og følelsen av å ville kaste opp. Har hatt noe mer smerter i kveld også..

 Pappa kom en tur i 20-tiden, koselig:) Pappa var her til ca. 22:30 og mamma til nesten 00 :) Ligger bare og titter litt på Facebook nå. Savner ikke TV`n, merkelig nok :) Håper det varer begge ukene! Ellers har jeg løst er Donald-kryssord i dag også :) På døra mi ute i gangen henger det nå et skilt hvor det står "Ikke gå inn til pasienten hvis hun ikke har ringt med snora" (eller noe sånt). Supert!! :)

 Jeg har fått innvilget trappeheis hjemme i dag, Hurra! Bare å vente på at den kommer da. Snart kan jeg kjøre opp og ned og hente ting selv når jeg trenger det J Men jeg fikk ikke innvilget søknad om næringsdrikker. Er visst ikke en alvorlig nok sykdom. Synes det er litt dårlig, siden jeg ikke orker spise så mye i løpet av en dag, så jeg er nesten avhengig av ihvertfall en om dagen. Jeg orker ikke spise på dagtid, så går uten mat til klokka 17-18, noen ganger enda senere. Så jeg trenger det på dagen for å få i meg noe næring. Men innfrir visst ikke kravene til å få det innvilget. Teit L J

Mitt opphold på Ullevåll: Dag 1

Jeg våknet først i 4-tiden etter å ha sovnet ca. klokka et. Sovnet tidlig, det var deilig.. Så sovnet jeg igjen og våknet i 6-tiden. Etter dette fikk jeg ikke sove igjen.

Sykepleieren kom inn før kl. 9 og spurte om jeg ville ha frokost, men det var for tidlig for meg. Så kom det inn en mann som forsvant så fort jeg sa hei. Lurer på hva han skulle, kanskje vaske? Deretter kom pleieren inn igjen og sa at legen kom klokka 12:45, da var klokka 11:30. Hun spurte igjen om jeg ville ha mat, men jeg orket ikke. Hun sa hun måtte snakke med legen om det, syntes jeg burde spist noe. Jeg svarte at det måtte hun gjerne gjøre, men jeg er vant til å spise første gang i 17-18-tiden. At legen har sagt jeg ikke trenger spise så lenge jeg ikke er sulten, kroppen styrer det selv. Hun skal ihvertfall spørre etterpå J Hun kom igjen en halvtime før legen skulle komme, slik jeg hadde spurt om, så jeg fikk litt tid til å ordne meg før legen kom.

Mamma og sykepleieren var her mens legen var hos meg. Vi snakket mest generelt egentlig, om hvordan sykdommen starta, hvilke medisiner jeg bruker og litt om opplegget her på Aker. Så tok hun opp hvilken oppfølging jeg har vedrørende Ulcerøs kolitt. Hvor lenge siden jeg har vært til kontroll og når neste er planlagt, synes det var lenge mellom hver gang. Hun virket veldig alright og rolig og viste at hun forsto hvordan vi ME-pasientene reagerer på blant annet lyder ved å snakke rolig og lavt, var veldig forsiktig med å lukke og åpne døra.  Hun spurte hvilke forventninger jeg hadde til hva de kunne hjelpe meg med. Bra utgangspunkt J Jeg la frem det som plaget meg mest, det som ligger øverst på lista til hva jeg ønsker hjelp med!

Mamma dro etter legen for å være sammen med tante Edith, mens jeg hvilte meg. Tror nesten at jeg sov et par minutter, lenge siden jeg har sovnet uten medisiner.. Jeg løste et Donaldkryssord i dag, første gang på mange måneder.

I dag fikk jeg fiskegryte til middag og fruktcoctail til dessert, var godt:) Mamma kom tilbake i 19-tiden for å være sammen med meg. Jeg var litt sliten fortsatt etter turen innover i går, legebesøk og tidlig våken i dag. Vi snakket om alt og ingenting :) Godt å ikke være alene! Vi hengte opp ekstra gardiner foran begge vinduene for å prøve å få det mørkere her. Måtte teipe den ene fast med medisinteip:)

 

Skikkelig lekkert! Eller hva? ;)

Jeg la meg ca. halv tolv, da dro mamma..

Mitt opphold på Ullevåll: Innreisedag

Søndag 3. juni, innreisedag.

Mamma, pappa og jeg drar ca. kl 20 og er fremme litt over kl. 21. Jeg ble kvalm nesten med en gang vi begynte å kjøre og blei veldig sliten og uvel. Ikke vant til fart og svinger.. Christian var her før oss og hadde vært oppe på rommet allerede. Så da vi kommer frem, venter han ved inngangen og viser vei til rommet. Jeg prøver å gå til rommet, sta som jeg er, men finner fort ut at det ikke går. Vi låner en rullator som står ved inngangen, jeg sitter på den mens pappa triller meg opp til rommet. Jeg er så dårlig at jeg husker det nesten ikke, husker bare at jeg er veldig dårlig og synes det tar en evighet å komme frem. Sitter med hodet ned i hendene. Når vi kommer opp på rommet ser Christian at det står: "Ikke ta denne rullatoren, og navnet på en mann".. Ooops, han forter seg tilbake med den. Håper ikke han som eier den trengte den veldig ;)

Kvelden går med til å komme seg til rette, snakke litt og ta medisiner. Det er ikke helt mørkt på rommet. Kun vanlige persienner (som ikke går helt ned) foran vinduene, og gardin bare foran det ene. Fikk hengt opp et helseteppe foran det gardinløse vinduet. Får se om det hjelper. Er en del støy fra vifter på utsiden, og det er veldig lytt mellom rommet og gangen. Dørene smeller veldig.

Hun som jobber har ikke noen spesiell greie på opplegget, kan ikke svare på noen spørsmål. Da nattevakten kommer, skriver jeg under på papirer om at det ikke skal komme noen inn på rommet mitt og se etter meg i løpet av natta. Jeg trenger ro, og blir jeg forstyrret i det jeg roer meg, så blir jeg jo urolig igjen. Godt å få til en slik ordning:)

Jeg er veldig sliten etter kjøreturen!! Godt å legge seg! Men det bråker så veldig! Tror jeg skal bli gal!! Setter meg opp, tenker jeg må spørre etter ørepropper likevel, selv om jeg sa nei før på kvelden. Kommer på at jeg må sjekke om det er radiatoren som suser. Vi hadde skrudd den på før på kvelden fordi det var så kaldt på rommet. Veit de kan bråke om de ikke er lufta. Og der var kilden til bråket, må skru av. Heller kaldt enn bråkete. Bråker fortsatt fra viftene på utsiden, men hjelper veldig å skru av det andre suset.

Sengen er ganske smal, jeg er vant til å breie meg. Så blir mange runder i løpet av natta med beina på utsiden av senga på den ene siden, rumpa på den andre, og følelsen av å dette ut. Men det gikk bra, hedigvis;)

Veldig spent på hva disse to ukene vil bringe!!

Rørende overraskelse!!

Endelig hjemme igjen!! Godt å sove i egen seng!

Må bare dele det som jeg våknet til! Blei så rørt og glad!! Kine, du  er bare fantastisk, såå glad i deg!! Ingen sak å være syk når en har slike venner!! Jeg er så heldig :D <3

Dette sto på trappa da jeg sto opp!! Tre herlige ballonger og en fine pose med gaver oppi!!

Er de ikke fine? Gjorde meg veldig glad ihvertfall!! Skal ha de ved siden av meg hele tiden :)



Hjemmelaget kort, forsiden og baksiden :) Nydelig bamse, lys og hjerteramma var bare perfekt!! Bilde av jentene mine og teksten: "Vi tenker alltid på deg, Karine <3"

Innsiden av kortet! Glad i deg også <3

Jeg har skrevet litt hver dag under oppholdet, så legger det ut fra i morgen tenker jeg. Mange som har spurt hvordan det har vært, hva som har skjedd osv., så får dere svar her :)

Ha en strålende lørdag, godtfolk!!

Gamlis og Ullevåll

Jeg har vært på gamlis. Mandag til fredag for å prøve å hvile meg opp til jeg skal på Ullevåll fra I dag 03.06 til fredag 15.06, ble anbefalt at det kunne være lurt. Jeg grudde meg litt. Rart å ikke være hjemme, men det gikk bedre enn forventa. Alle som jobbet der var veldig koselige og flinke! Hadde avtale om at de bare skulle komme inn til meg når jeg ringte på dem, og så måtte ringe på minst en gang for hvert vaktskift for at de skulle kunne se til meg. Dette fungerte veldig bra for min del! De kom rolig inn og hjalp meg med det jeg trengte! Jeg fikk maten når jeg selv ville. Takk for god hjelp og forståelse J
Mamma, pappa og Christian var med på mandag da jeg ”flytta inn”. Fikk lov til å komme på kvelden. Så det blei bare til at jeg kom meg til rette der sammen med mine. Var rart å ligge i senga og se dem dra. Jeg fikk ikke sove, var så kald, hadde vondt og det var for lyst på rommet. Så begynte de gamle å stå opp i 7-tiden, en mann kom for å fikse TV`n på rommet mitt, deretter en lastebil med varer på utsiden av vinduet mitt, noen som klippet plen, osv. Så det blei ikke mye søvn det døgnet, sovnet litt utpå dagen. Pappa kom en tur med et par shortser jeg fikk av mamma og pappa og en klappstol til å ha i dusjen, jeg ville ikke bruke monsterdusjstolen som sto der fra før ;) Min psykomotoriske fysioterapeut kom innom for å høre hvordan det gikk og avtale hvordan vi skulle gjøre det med når pleierne skulle se til meg og slikt. Jeg var veldig sliten, så hun blei ikke så lenge. Så kom mamma på et lite besøk før hun skulle på symøte. Resten av kvelden var jeg alene. Jeg hadde utrolig mye smerter, så jeg begynte å gråte. Måtte ringe mamma. Jeg sovnet ca. klokka 01 den natta, var så sliten etter ikke å ha sovet og mye smerter. En av dem som jobber der hadde vært og hengt opp tepper foran vinduet så det blei mørkere, det hjalp! Sovnet og våknet en del ganger frem til klokka 14.

På onsdag kom gutten min på besøk med sykepakke J Jeg fikk en stor myk bamse og fire sjokolader J Heldig!!

Jeg fikk ikke sove noe særlig natt til torsdag. Var forberedt på dette siden jeg hadde sovet ganske bra natta før, kommer sjeldent flere gode netter etter hverandre. Var veldig sliten, så jeg lå helt til 17:30 nesten. Min psykomotoriske fysioterapeut var innom igjen. Snakket mest i dag, og byttet ut stolen som sto på rommet med en bedre J Mamma og pappa kom på besøk etter at hun hadde dratt.  De hadde med is J

Sov ikke så masse natt til fredag heller, blei liggende til 18 nesten. Veldig sliten. Så kom mamma og henta meg J HJEM!

Hjemme lå det ”Velkommen hjem”-roser fra mamman min på plassen min og et Donald-pocket <3 Og siden jeg og Christian hadde vært sammen i 3 år på fredag fikk jeg sju langstilkede røde roser, et koselig kort og en nydelig ring!! Wiiii!! Lykkelig tross alt J

Nå drar jeg straks til Ullevåll, gruer meg litt, eller, er spent ihvertfall! To uker med noe jeg ikke helt veit hva er. Redd for å bli dårligere. Blir spennende å se om alle mine rutiner må snus på, jeg er jo ikke vant til å være oppe på dagen. Jeg blir veldig dårlig når jeg ikke får følge kroppens rytme, og nå må jeg følge deres rytme. Hvordan vil det gå? Hvordan vil det påvirke meg? Men jeg får prøve å ikke ta sorgene på forskudd, kanskje det går mye bedre enn forventet!?

Wish me luck! Og send gjerne en mld, det letter dagen J

Sinna på sykdommen!

Jeg blir så sinna på verden noen dager, skikkelig også! Sinna på dem rundt meg. Føler de gjør ting feil, ikke tar nok hensyn, ikke bryr seg nok, ikke forstår meg på rette måten.. Men når jeg kjenner etter, så er det ikke dem jeg er sinna på, men det går ut over dem. For de gjør jo alle så godt de kan og er verdens beste! Jeg er sinna på sykdommen, at den ikke kan gi meg en opptur. Sinna fordi jeg er så fortvila og lei meg. Sinna på engstelsen og uroen som tar meg, gjør at jeg ikke tør eller vil sove. Har jeg virkelig vært så slem i livet at jeg ikke skal bli bra igjen? At jeg ikke er unt en opptur i ny og ne? Jeg kjenner meg så ensom. Og det tristeste er at jeg ikke hadde behøvd å kjenne meg ensom, hvis jeg bare hadde orket besøk... Jeg er sinna, lei meg, oppgitt og frustrert! Forbanna, j****, drittsykdom!! Dra dit pepper`n gror! Her er du ikke velkommen!
 
Slipp meg fri!
 
Jeg er full av savn og sorg etter å se alle rundt meg! Kunne se og gi en varm klem til alle dere som støtter meg gjennom dette! Dere er så fulle av kjærlighet, og jeg føler meg så heldig som får varme meg under deres vinger! Hjertet bruser over av lykke når dere viser at dere fortsatt er der for meg! At dere forstår meg. At dere gir meg tid til å bli frisk!
 
Jeg glemmer noen ganger at jeg er syk. Tror livet er normalt slik det er nå. Glemmer hvem jeg er og hvordan man egentlig lever livet. Jeg har vært syk så lenge, husker nesten ikke hvordan det er å være frisk. Noen ganger glemmer jeg at jeg blir frisk en dag. Det er så lenge mellom oppturene at jeg glemmer hvordan det er å våkne til en ny vår, full av nye skudd som er klare til å blomstre!
 
Men jeg skal blomstre på nytt en dag. Starte med nye ark og leke med livet.. Kjenne en gryende glede og sitring i blodet. Det skal bli så deilig. Så rart. Så fantastisk! Så befriende! Da er jeg fri! Jeg skal aldri glemme hvordan livet brått kan snu, hvordan jeg har det nå. Jeg skal ha det frisk i minne og leve dagene som gis meg med friske fraspark og stor takknemlighet! Jeg skal le av hverdagsproblemer og tenke at: "Jeg er tøffere enn som så"!
 
Selv om jeg har ME, så kjenner jeg faktisk hvor heldig jeg er for det. Jeg er takknemlig for at jeg slipper å oppleve krig, sult, flukt og fattigdom. Det er så utrolig mye fælt i verden som jeg er utrolig glad for at jeg slipper å oppleve! Jeg har ikke kreft som ville gjort meg utrolig engstelig, jeg har ikke MS som ville gjort meg dårligere for resten av livet, jeg har alle kroppsdeler, jeg er så glad for at jeg blir frisk en dag fra denne sykdommen. Jeg har alt livet måtte kunne gi meg: "Trygghet, alt jeg trenger av ting, mat og drikke og gode mennesker rundt meg", jeg kunne ikke ønsket meg mer! Jeg er så takknemlig for det livet jeg har!
 
Så egentlig har jeg ikke lov til å klage. Jeg skammer meg når jeg tenker at jeg gjerne skulle vært denne erfaringen foruten, for det finnes så mye annet grusomt i denne verden som jeg faktisk slipper!! Jeg er heldigere enn mange, jeg veit det, og jeg er veldig takknemlig for det! Men så må det likevel være lov til å tenke at: "Hvis jeg kunne velge, så ville helst vært foruten ME også..."