lørdag 29. desember 2012

Ikke dytt!

Ikke dytt
jeg må få gå trappa selv.
Vil du gå fortere med andre pauser
så er det greit det.
Jeg går ikke fortere enn jeg går jeg.

Ikke dytt!
Jeg må få stå her en stund.
-hvile, kave, gråte, le
-rygge og sette ene foten ned igjen på
forrige trinn og kjenne ekstra etter
om jeg er ferdig til å gå videre.

Ikke dytt!
Det er så vondt å snuble.
Jeg gjør det likevel, men da er det på min måte
- den er tryggest for meg.

Ikke tru at trappa er lettere å gå
fordi du vet hva neste trinn heter.
Men det er fint at du vinker.
Det er trygt å ha deg sammen med meg,
for jeg leter etter noen å holde i.

Fint å ha noen stødige bak ryggen,
noen som kjenner trappa.
Det er tungt å gå alene.
Fint å ha deg der, men ikke dytt!
-jeg kommer i mitt eget ganglag jeg.

Det er fint å se at andre har kommet seg opp.
Jeg er i "siget".
Men ha tålmodighet med meg!


Dette fine diktet fikk jeg tilsendt av min psykomotoriske fysioterapeut etter en samtale vi hadde. Det passer så godt til meg nå.

Jeg er på vei opp, men det går sakte. Jeg må få gå i mitt eget tempo, stå stødig. Ikke mas på meg eller forklar meg hvordan jeg skal takle situasjonen. Jeg må finne det ut selv, la meg få finne veien selv, men følg meg gjerne. Det er trygt med venner og familie som følger! Tålmodig venter, holder hånd og heier på meg!

søndag 23. desember 2012

Julehilsen

Jeg har problemer med å skrive kort, så heller ikke i år kommer det julekort fra meg L Men har fått noen ord ned på dataen, så her kommer mine juleord til dere:

Fått fin julestjerne av pappan min <3

Julaften! I dag ER det jul! På ordentlig! Wiiiiihu!!

Endelig!! Jeg elsker jul, venter på den hele året! En barnslig glede når det kommer til jul. Familie- og vennetid!! Masse kos med dem! Deilig julemat, godis, filmer, besøk, kos foran peisen med familien. Nyte roen!

Det beste: Jeg hverken spiser eller drikker ting som heter noe med jul før julaften! Så i dag braker det løs, i dag er alt lov!! Naaam :)

Tid til ettertanke. Julen er ikke bare lek og moro for alle. Langt fra alle gleder seg. Kanskje har man mista en man er glad i, du selv eller en som er nær deg er alvorlig syk på sykehus eller hjemme, kanskje noen drikker for mye, opplever vold, vonde barndomsminner, man er ensom, du er skilt og får ikke feire jul med barna dine i år, det finnes så mange grunner..

En julaftenkveld var det en gutt som sto ute ved postkassestativet. Venninna til mamma spurte hvorfor han sto der. Det var jo kjempekaldt OG julaften!! Han ville ikke hjem. Hjemme hos han var det ingen god jul. Det er ganske trist når en liten gutt velger å stå ute i kulda på julaften! Krise at slike hjem finnes!

Mine tanker går i dag til dem jeg selv har mista, til dere som har en stol tom for første gang i år, til dere som er syke og ikke kan feire en vanlig jul, til dere som gruer dere på grunn av alkohol og krangling/vold! Hjertet mitt banker for dere i dag! Lysene skinner for dere! Håpet mitt brenner for at dere minst en gang i løpet av dagen skal kjenne stikk av glede i hjertene deres!! Kanske det kan bruse litt også.. Det er mitt juleønske for i år!

Jeg tenker ofte på dere, ikke bare nå i julen. Hverdagen deres er tøff ellers i året også! Håper flere gjør det samme. Sammen kan vi dra frem smil, gjøre hverandre godt! Hvis alle gir litt av seg selv, har vi gitt mye til sammen! Bry deg! Ønsk andre godt! Man skal ikke ha dårlig samvittighet fordi man selv har en god jul, tvert i mot! Men send en liten tanke til dem som du veit sliter. Det koster så lite og gjør så godt!

Jula er for meg hellig! Da skal man vise ekstra kjærlighet, nestekjærlighet, omsorg, ha tid til ettertanke, finne roen, kose seg med mat og godt, bry meg om andre, få være sammen med dem jeg er glad i! Nyte! Ikke stresse. Være glad, ha det godt. Takknemlig for livet mitt!

For tredje året på rad skal jeg feire julen som veldig syk. Mesteparten av julen skal feires i senga mi, helt mørkt, døra igjen, ingen lyder, maske foran øynene! Jeg skal feire med smerter, kvalme, slitenhet og all den andre dritten. Ganske trist. Men ikke noe å få gjort noe med!
Slik tilbringes det meste av min jul.. :(

Tiden jeg er oppe om kveldene skal nyyyytes! Det er jul! Jeg elsker jul! Det har ikke sykdommen klart å ta fra meg :) Julen skal bli fin til tross..!

JEG ØNSKER DERE ALLE FRA HJERTET MITT EN RIKTIG GOD JUL MED GLEDESSTIKK OG BRUS I HJERTENE DERES!! :)

 

Ta vare på hverandre, nyyyt!! Er du så heldig at du kan feire en god jul, vær takknemlig! :)

Lev! Elsk! Le! <3

lørdag 22. desember 2012

Førjulstid

21.12.

Kjører bil selv. Leverer gave hos bestisen. Snakker litt med pappaen hennes, men dårlig tid. Skal til to av fadderbarna mine!! ::))

Julekongen på TV med fadderbarnjenta mi i armkroken og fadderbarngutten min sittende like på bortsiden.. Tull og tøys. Kiling. Ser på juletreet, kuler de har laga, istapper, fin pynt. Tydelig stolte og glad i treet. Opp for å leke. Ble styrt med en kontroll til en bil. Jeg lekte jeg ble styrt til å løpe rundt, hoppe, riste.. Barnelatter! Så var det deres tur til å styres :)

Julekveldsmat. Deilige rundtstykker med mye godt pålegg. Juice. Barnehistorier. Latter. Overtrøtthumor og latter :) Sitte på fanget, mange suss på kinnet av lille nydelige :)

Opp for å leke igjen. Først puslespill på 200 brikker. Jungelboken. Vi sang:"Ta livet, som det faller seg. Ja, ta det som det faller seg. Gi blaffen i bekymringer og le. HAHAHA", og gikk som Balloo som vrikker med rumpa. Ble visst kjedelig etterhvert å pusle, litt for mange brikker. Så ble det å spille tre på rad isteden. Vi vant litt alle sammen ;)

Nattaeventyr på senga, en på hver side av meg. Høne Pøne :) Ble visst kaldt, lillejenta måtte sitte under ponchoen sammen med meg, mys!

Nattaklemmer. Takk for i dag! Sove godt! "Var jeg der når de sov? Kunne jeg sove over? I natt? Og neste natt? Og neste natt? Og neste der igjen? Kunne jeg flytte inn?? Åja, kunne jeg ikke flytte inn?". Så søte <3 Lovte å komme snart igjen. Måtte hviskesynge første vers av "Ola Diger" til guttebassen før jeg kunne gå. Selv om vi hadde syngi den flere ganger allerede. Veldig morsom sang! :)

Satt å prata litt med kusina mi og mannen til slutt! Veldig koselig! Er så glad i dere alle fire!! Takk for at dere ba meg! Beste kvelden på lenge!! Veldig etterlengta å klare en slik kveld!

Litt bakover i tid:

Lørdag 15.12.
Bursdagen min!! Jeeeij! Klarte snakke med farmor på telefonen, det satte vi stor pris på begge to!! Gaver da jeg sto opp, moro!! Stor fest i heimen på kvelden!! Stua full med venner!!, ute for å sjekke livet en tur! Sååå gøy! Takk til alle som delte kvelden med meg! Takk til mamma og pappa som hjalp til på forhånd og lånte meg huset! Takk for god form denne dagen!


 



Søndag 09.12.2012
Juleverksted med noen av de nydeligste jentene jeg veit om! Klippa kurver på tull, ei skreiv julekort, vi baka lussekatter, drakk gløgg, spiste pepperkaker og mandariner. Lekte med Lycke! *Leketante* Utrolig koselig, skal bli en tradisjon!

Tirsdag 11.12.
Handle julegaver. Først på Triaden en tur, så Strømmen. Overkant av to timer til sammen. Hjem for å pakke inn.

Onsdag 12.12
Til Bjørkelangen, handla resten av gavene. Pakka inn da jeg kom hjem. Orker ikke å ha ting liggende.

Torsdag 13. og fredag 14.
Støvsugde hele huset, fant ut at det tok lenger tid enn å vaske hele leiligheten grundig!! Hva gir du meg? Vaska badet, laga geleshot, flytta på møbler så alle kunne sitte samla, rydda, satte frem godis og potetgull, glass, blomster, finne frem antrekket. Rett og slett gjorde alt klart! Sliten og vondt.. Men stolt av å ha klart :)

Vært i god form uka før bursdagen, fikk gjort mye i tillegg til behandlingene mine. Litt for mye!

Søndagen etter bursdagen var jeg SLITEN! Dette var jeg veldig forbredt på! Visste det kom en knekk etter bursdagen slik jeg har hodt på i det siste.. Kapitulerte etter å ha rydda en del fra gårsdagen. Formen ble bare verre mandag, enda verre tirsdag, og enda verre onsdag. Begynte å bli alvorlig bekymra. Skulle det rase nå? Før jul? Oh no!!! Krise!! Var skikkelig dårlig disse dagene!! Misunte dere som har juleferie! Jeg vil også ha juleferie fra denne drittsykdomnen.. Vil ha alle ferier som dere får, men nope. Like hardt vinter, vår, sommer, høst og jul. Ikke snakk om ferie! Den driter i høytider og alt som er! Enda en jul som syk går jeg og familien min i møte...

Heldigvis våknet jeg bedre torsdag. Fikk fiksa neglene på kvelden, levert noen gaver og kjøpt et par ting jeg trengte. Fikk besøkt ei gammel dame noen minutter også, ble mange klemmer og koselig prat!

Fredag var jeg bedt på kveldsmat hos fadderbarna mine! Håpet var at formen holdt seg til det, veldig spent! Og det gjorde den!! Hoppa av glede, smilte, dansa, lo!!!! Klarte til og med å kjøre bil til og fra selv, oh joy! Resten leste dere jo over. Måtte begynne med det BESTE i dette innlegget. Hadde en utrolig koselig og god kveld, varmer hjertet mitt så mye! Elsker de barna! Er så stolt av at de er MINE fadderbarn!!

I helgen skal vi kose oss og lage jul. Vi sparer alltid det til de siste dagene. Mamma og pappa skal vaske litt gulver og slikt. Jeg skal bare sette ut julepynt og pynte juletreet, kanskje vaske badet og vaske klær. Dekke på til julaften. Gleder meg til besøk av tante Else og farmor!!!! Ellers kommer et par venninner innom for å bytte gaver. Skal prøve å kose meg med en julefilm, Grevinnen og hovmesteren, familien, at det straks ringer inn til jul!

(Alle ting jeg er med på eller gjør skjer på kveldstid. Jeg klarer ikke noe på dagtid ennå..)

mandag 10. desember 2012

Hompetitten!

Føler jeg prøver å fortrenge dårlige dager nå som jeg har vært en del bedre. Nederlag. Vil ikke innrømme. Vil ikke skrive om dem, vil leve på en rosa sky! Vil ikke gjøre andre lei seg ved å si at jeg er dårligere. Vil ikke være en belastning. Alle blir så glade når de ser det går fremover, når jeg forteller om fremskritt. Jeg vil ikke dra dere ned igjen, det holder at jeg kjenner på det.

Om jeg har lært å sette meg selv først? Virker ikke sånn.. Får dårlig samvittighet på dårlige dager. Henger jo ikke på greip når jeg skriver det, men kjennes veldig riktig når jeg føler det.. Vil så veldig gjerne gjøre andre glad!
 
Men dårlige dager kommer. Den forbanna uroen! Hvor kommer den fra? Hvorfor? Kan den ikke slutte å dra meg ned? Og marerittene? Slutt!! Dere har vært der lenge nok, det holder nå! Våkne helt stiv, vondt overalt, andpusten og med hjertebank.. Ødelegger.
 
Vil bare at pila skal peke oppover. Men den peker både opp og ned og noen ganger rett frem.. På kryss og tvers! Blir helt forvirra! Er jo forberedt, veit at dårlige dager kommer. Så blir ikke skuffa, men redd for å skuffe dere rundt meg. Priser meg lykkelig for at jeg kommer meg raskere enn før! Men blir så utålmodig, vil oppoppopp!!
 
Vil bo alene, klare meg selv! VIL! Er så utrolig mye jeg vil! Blir irritert på meg selv! I stedet for å nyte alle fremskritt fullt ut, så ønsker jeg meg mer. Hvorfor er vi mennesker sånn? Ja, jeg er utrolig takknemlig for alt jeg nå kan! Virkelig! Men det er fortsatt så mye som mangler, store savn! Er jo ikke slik jeg vil leve.

Er redd dere rundt ikke forstår at jeg fortsatt er syk. At dere erklærer meg frisk, fordi jeg kan så mye mer. Men når jeg plukker de tingene jeg kan og legger dem på et brett, så er det så LITE i forhold til hva livet er. For meg er det kjempestort å klare å gå Elverhøyrunden en sjelden gang, den er lang for meg! Men likevel så kort. Det er stort å gå i trappa hver dag, men det er ikke lett, den kan være som et fjell! Får ikke blitt større at jeg kan kjøre bil selv på gode dager, men det er så begrensa hvor langt jeg kan kjøre! Fem-ti minutter? Hva er det? Det er en revolusjon for meg, men allikevel så trist å kjenne at sykdommen ikke gir slipp! Den sitter der hver eneste dag i form av alle symptomer dere veit jeg har! FORSVINN!!!
 
Redd for at dere skal tro jeg ikke er lykkelig nå. At jeg ikke setter pris på alt som går fremover. Fordi jeg forteller at jeg fortsatt er syk, fordi jeg forklarer at veien til å bli bra er nesten like lang som veien til å bli så syk, fordi jeg ser realiteten i øynene. Redd dere skal tenke at jeg er negativ! Jeg tar ikke av, men jeg nyter! Jeg er et eneste stort glis! Jeg ser at veien til å bli frisk kan være lang, men jeg er stolt av fremskritt! Det som for dere virker lite, er for meg SÅ stort! Noen ganger blir jeg flau når jeg skal fortelle om fremskritt, som at jeg kan drikke vann i blant, at jeg kan gå 500 meter, at jeg kan kjøre et par kilometer. Hva er vel det, tar jeg meg selv i å tenke? Er det virkelig noe å fortelle?? Folk må jo tro jeg er helt rar! Men blodet sitrer og bruser!! SE DA FOLKENS HVA JEG KAN!!! De tingene jeg opplever nå, er det kanskje minst to år siden jeg klarte å gjøre sist, det er fremgang så det lukter svidd asfalt! Og for hver gang jeg skal prøve igjen, så kan jeg gjøre ennå mer enn sist, det går fremover for hver gang! Selv om det er dager innimellom hvor jeg ikke klarer noe, så klarer jeg MER neste gang jeg prøver!! Det kiler i magen, fullt av sommerfugler. Jeg er stolt som et barn som sier: "Se hva jeg kan"! Lykkelig som et barn på julaften. Det blir stadig flere dager hvor jeg tenker: "Dette burde bli en offentlig flaggdag"! Det er så lite, men så stort! Endelig, etter seks år på vei ned, så går det opp. Blir helt galemathias av å kjenne på den følelsen!!
 
Ting jeg kan:
Drikke vann noen ganger uten å bli kvalm!!
Gå opptil en kilometer.
Treningsopplegg som tar ca. et kvarter, max annenhver dag. Kan velge mellom å gå tur, rokkering, stepmaskin, ulike øvelser på ball, eller en blanding av dette.
Gå i trappa hver kveld.
Være med å lage litt middag i blant.
Tømme drikke i glasset selv, for det meste.
Kjøre bil, maks halv time! Helst 5 minutter ;)
Være med på litt sosialt i helgene. Big smile!
Vaske klær.
Snakka i telefonen to ganger.
Kan planlegge litt frem i tid og tro på at det går bra.
Legge meg stort sett selv!! Mamma og pappa trenger ikke stå opp eller være oppe
med meg til jeg legger meg. For nå klarer jeg meg på badet selv og får beina opp i
senga ved egen styrke! Til og med tatt spensthopp opp i senga! :) Oh joy!! Stort skritt i selvstendig retning!
Være våken før på dagen, kanskje fra sånn litt før klokka 15. Stor fremgang fra 18-19 til 15!! Prøver å snu døgnet sakte, men sikkert, nå som jeg er litt sterkere. Hvis jeg snur det brått, blir jeg veldig urolig, så får ta baby-steps :)
Står opp 16:30/17.. Altså en til en og en halv time før.
Høre på litt musikk.
Lyder utenfor huset er ikke så plagsomme. (Innelyder tåler jeg fortsatt ikke)
Ta sol.
Har parkert rullatoren og trappeheisen.
Kjenne igjen meg selv mer når jeg er på fest, sprudlejenta kommer mer og mer frem.
Jeg kan føle litt igjen! Alt fra sinne til glede!! :)
Spille litt piano og synge til.
Være i leiligheten min! Største drømmen har begynt å gå i oppfyllelse! Som jeg har leeeeeeeengta etter å kunne ta den i bruk litt etter litt! Endelig!! Vært der to helger og skal prøve en gang til før jul :)
 
Det kommer stadig litt nytt, helt utrolig!! Sjekk den lange lista a! Hihi :)
 
Nå unner jeg dere rundt meg å tenke på noe annet!! Jeg vil ikke være i fokus. Vil ikke bli tatt hensyn til. Bli huska på! Bli tenkt på som at "Det jeg har er så lite mot hva Karine sliter med". Jeg vil spre glede, energi, lyspunkter! Jeg vil delta og hjelpe! Jeg vil være til stede og en som er i nærheten! En man kan regne med uansett tid og sted! Jeg vil tilbake til normalen.
 
Savner. Sinna. Lykkelig. Forvirra. Realist. Forbanna. Som er barn. Frustrert. Lengter. Drømmer. Lever.


Veldig happy for fremskritt!! ;)




Takk for juleverksted jenter <3
 

lørdag 8. desember 2012

Sissel Kyrkjebø - You`ll Never Walk Alone




Var på julekonsert i Løken kirke i kveld med Stille natt ♥ Denne sangen ble sunget av Tor Endresen. Da rant noen tårer! Først og fremst rant tårene av takknemlighet for at jeg endelig har blitt bittelitt bedre og kan se litt av verden på gode dager! Det er så stort at jeg har ikke ord!!! Men de rant også for alle dere som følger meg gjennom stormen! Kunne ikke vært mer heldig! En stor takk rett fra hjertet! "At the end of the storm, There`s a golden sky" ♥
 
Ønsker av hele mitt hjerte alle en nydelig førjulstid <3