onsdag 20. mars 2013

Brette innsiden ut

Sykdommen lever sitt eget liv. Det føles som den fullstendig driter i mine ønsker. Den kjører meg ned, ruller over meg med dumperiveivals, dypper meg i tjære og fjær, helt uten å ense hva den gjør med meg! Eller kanskje den enser, kanskje den gjør det med vilje? Vil ødelegge? For den ødelegger meg, livet jeg levde. Når jeg blir frisk, må jeg starte på nytt med jobb og skoler, det kjennes urettferdig!
 
Jeg har noen savnedager nå. Ønsker meg så inderlig tilbake i tid, eller at sykdommen gir seg nå, så jeg kan fortsette livet mitt. Jeg savner å feste, være med mine nydelige venner og familie som jeg alltid har det gøy sammen med, være crazy, spre glede, ha det moro, bekymringsløst. Ta ting på sparket, besøke hvem jeg vil, kjøre bil. Leve fritt!
 
Mest av alt savner jeg meg selv. Karine som tuller, blir kjent med nye mennesker, studerer, jobber, trener, er seg selv. Kunne snakke uten krøll på tunga, tenke, leve, leke, le! Jeg savner det pulserende i meg. Savner å skravle i telefonen, skravle i det hele tatt. Jeg er jo ei skravlekjerring:) Savner å skru radioen på full guffe når jeg hører en knallbra sang, hvorpå jeg danser og synger til den, slik at hvis noen så meg, ville de tro jeg var mentalt skrudd i hodet. Kanskje jeg er det?;) Jeg savner å se meg i speilet og se meg selv. Savner å være engasjert i en samtale. Fikse meg hver dag. Kjenne at i dag er jeg meg! I dag skal jeg erobre verden :D
 
Jeg savner å svinge meg med vaskebøtta. Savner å be inn venner, være med på det som skjer, slippe å trykke "Avslå" på alle invitasjoner på Facebook uten nesten å se hva det gjelder.
 
Jeg savner å hjelpe andre, være til stede for andre, bidra for andre. Savner å være den som drar i gang ting. Ikke at det er motsatt. Det er min "jobb", og jeg liker ikke at det er snudd på hodet. Jeg føler jeg svikter. Jeg gleder meg til jeg ikke trenger hjelp mer, at jeg kan "Tale søl"!
 
Hadde vært så mye lettere med en sykdom som dere andre kunne se. Slippe å forklare. Kunne ønske jeg kunne brettet innsiden ut, så dere kunne sett hva jeg og andre med ME sliter med. Ingenting inni oss fungerer som det skal. Er sikker på at det ser ut som kaos der inne. Så det er vel det jeg prøver på med denne bloggen: Brette innsiden ut - slik at alle kan få se.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar