Sovnet i
3-4 tiden tror jeg.. Litt urolig, men fikk sove etterhvert.. Våknet flere
ganger på morgenen..
I dag har mamma bursdag, Hipp, Hipp, Hurra, og Gratulerer med dagen!!!:)
Legen kom klokka 13. Snakket om hva jeg skal denne uka, om at jeg skal henvises til nevrologer og en søvnavdeling på A-hus. Nevrologer pga blitt så svak i armer og ben. Søvnavdelingen for å utredes for søvnen, kanskje få andre sovetabletter. Og undersøke hvorfor jeg lammes, dette kan henge sammen med søvnen. Smerteteamet har ikke gitt noe svar ennå, håper de kan hjelpe meg i løpet av uka! Skal få resept på noe beroligende som jeg kun skal ta ved ekstrem uro.
Så kom fysio. Begynte med å lære en avslappingsmetode, og så skulle hun gå inn på et smertepunkt etterpå. Men nesten med en gang vi hadde begynt banket det på døren. Fysioen fortsatte, men det banket på igjen. Så kom plutselig ei inn og åpnet dørene. Jeg skulle ned til gastroskopi nå! Så jeg blei henta klokka 14 istedet for klokka 15. Synes det var småfrekt å komme og avbryte timen, den var jo også viktig!
Blei kjørt i senga ned til Gastroavelingen. Uvant med så mye lys!! Blei liggende og vente litt på gangen i et enormt støynivå. Var noen maskiner som gikk. Blei kjørt inn på rommet hvor undersøkelsen skulle tas. Fikk bedøvelsesspray ned i halsen. Jeg hadde egentlig sagt til legen min at jeg ikke ville ha det, men jeg sa ikke noe. Så kommer pleieren tilbake og sa: "Du hadde jo sagt at du ikke ville ha sprayen du jo, også sa du ikke noe! Men tror det kan være lurt å være litt bedøvd". Den smakte dritt;)
Fikk en firkanetet ting med hull i til å bite i som slangen skulle igjennom, slik at jeg ikke skulle bite i slangen. Begynte å brekke meg med en gang!! Og det ga seg ikke!! Jeg brakk meg og brakk meg. Det rant vann ut av munnen min. Var helt forferdelig, var ikke så ille forrige gang jeg tok slangen. Jeg lente meg litt bakover, men ble dyttet fremover igjen (på siden). Det var så ubehagelig!
Jeg holdt hendene mine så hardt rundt hverandre, forsøkte å tenke på pusten, holde meg fast i meg selv. Hadde genseren til gutten min på meg, tenkte han holdt rundt meg. Gikk nesten ut av meg selv til slutt for å holde ut, holdt øynene lukket. Tårene rant av seg selv. Hver gang jeg håpet de skulle trekke slangen litt ut, så dyttet de den lenger inn. Øsj!! Etter prøven forklarte pleieren at det hadde vært så mye væske der, selv om jeg hadde fasta, så det hadde gjort det trøblete. Hun sa: "Du var flink, dette var virkelig ubehagelig for deg".. Deilig å være ferdig!!
Ute på gangen satt ei og venta, skikkelig nervøs. Spurte om jeg hadde vært til gastro, jeg sa ja. Hun lurte på hvordan det var, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare, ville ikke skremme henne og veit at noen ikke har problemer med den i det hele tatt. Så jeg sa det gikk greit, at hun bare måtte fokusere på å puste. I det hun blir trilla forbi meg spør hun om en får bedøvelse, og da sa jeg "ja, det går så bra så"! Håper det gikk bra med henne.
Blei trilla opp på rommet igjen. Hun som trillet meg ned var så forsiktig og flink. Han som kjørte opp prata hele tiden, bulka stadig borti med senga og tok det ikke forsiktig over dørtersklene. For en tur.. Han lurte på om jeg skulle ha det så mørkt på rommet, jeg sa ja. "Hvorfor det?", spør han da. "Jeg har ME". "Ja, hva da?" sier han.. Visste ikke hva ME var så jeg måtte forklare at det var kronisk utmattelse. "Da ender det positivt da", sa han. "Du kommer til å bruke den erfaringen din til noe bra senere, du kommer til å ha så nytte av det du går igjennom". Jeg sa meg enig.
Det har ligget en mann på utsiden av rommet mitt, gangpasient. Han skriker noe veldig, kan ikke snakke. Så da portøren kjører meg på rommet, så ligger mannen og roper inne på rommet han har fått. Portøren begynner å rope tilbake. Så roper de til hverandre høyere og høyere. Stakkars mannen som er syk. Portøren skjønte til slutt at pasienten bare skreik mer jo mer han skreik, så han ga seg.. Dårlig behandling, jeg blei i grunnen ganske flau på hans vegne..
Han var ikke så nøye, så senga sto langt fra veggen og var ikke satt fast, så den trilla rundt da jeg bevega meg. Jeg dytta senga inntil veggen selv og forsøkte å sette på bremsen, men fant ikke helt ut av det, fikk en pleier til å hjelpe meg.
Jeg kunne spise klokka 17. To timer etter undersøkelsen.. Mamma kom på besøk nå. Kjøttkake, ertestuing, gullerot, brun saus og poteter. Det var ikke varmt, så jeg spure om hun kunne varme den litt til. Da jeg fikk det tilbake, var alt stekt, ikke så godt.. Til og med sausen var hard;) Skogsbærgrøt til dessert, alt for søt for meg.
Pappa kom ca. klokka 19/20 engang.. Hadde med boller og riskrem til meg :) Blei pappa som spiste den siste, jeg orka ikke i dag. Mamma hadde med gullerotmuffins og noe annet siden hun har bursdag. Jeg spiste bare gullerotmuffinsen, den var god :)
Jeg blei kvalm, måtte få kvalmetablett. Øm i svelget og i magen etter undersøkelsen.
Så blei jeg plutselig VELDIG dårlig. Først kjempekvalm, så helt stinn i magen. Måtte opp og bevege meg litt. Ringte på for å spørre om jeg kunne få en kvalmestillende til. Hun gikk for å spørre sykepleieren. Jeg måtte sette meg på gulvet ved siden av sengen, holdt armene på sengen og la hodet nedpå. Kjente meg fryktelig dårlig.
Sykepleieren kom inn og spurte hvilken jeg ville ha av de to kvalmestillende hun kom inn med. Jeg valgte den jeg ikke tok i sta siden den ikke hadde virka så lenge. Plutselig så jeg ikke henne og mamma klart, de blei helt slørete for meg. Fikk beskjed om å si fra hvis jeg blei dårligere.
Jeg satt en stund på gulvet før jeg klarte komme meg opp i senga igjen ved å slepe meg opp. Klarte ikke snakke, kjente meg tung i kroppen. Fikk i meg litt drikke, men det hjalp ikke. Begynte å ordne meg til natta, pussa tenner selv om jeg egentlig ikke orka. Fikk skifta til pysj og lagt meg. Mamma satt ved siden av meg. Jeg klarte fortsatt ikke å prate. Lagde bare lyder. Hun satt ved siden av meg og snakka. Hjalp meg med medisiner og drikke. Leppomade, krem.
Var så fryktelig urolig i brystet. Mamma måtte være stille til slutt. Jeg måtte skrive "Be dem vekkke meg tre kvarter før det kommer noen i morgen" i boka mi, mamma gikk og sa fra til sykepleieren. Det var i orden. Mamma lurte på om jeg ville ha beroligende siden jeg ikke klarte å roe meg. Men jeg ville ikke. Blei enige om at mamma skulle snakke med pleieren igjen, spørre om jeg kunne få beroligende i natt hvis jeg ikke ble rolig i kroppen. (Jeg lå helt rett ut, det var bare uro inni meg). Det kunne jeg få, jeg skulle lage en bevegelse med hånda på brystkassa slik at hun forsto at det var det jeg ville ha. Men jeg klarte å sovne av meg selv etter en lang stund. Hard kamp!! Veit ikke helt når mamma dro, men kanskje borti halv et..
Var nok undersøkelsen som gjorde meg så dårlig. Vondt i svelg og magen. Veldig! Påkjenning for kroppen, jeg tåler jo nesten ikke å bli rørt, og nå hadde de den lange slangen inne i meg. Og kanskje spesielt siden jeg brekka meg så utrolig mye. Ikke vanlig brekking, men sånn helt sykt :( Glad den er over, at denne dagen er over!
Hurra for meg som klarte å gjennomføre!!!
I dag har mamma bursdag, Hipp, Hipp, Hurra, og Gratulerer med dagen!!!:)
Legen kom klokka 13. Snakket om hva jeg skal denne uka, om at jeg skal henvises til nevrologer og en søvnavdeling på A-hus. Nevrologer pga blitt så svak i armer og ben. Søvnavdelingen for å utredes for søvnen, kanskje få andre sovetabletter. Og undersøke hvorfor jeg lammes, dette kan henge sammen med søvnen. Smerteteamet har ikke gitt noe svar ennå, håper de kan hjelpe meg i løpet av uka! Skal få resept på noe beroligende som jeg kun skal ta ved ekstrem uro.
Så kom fysio. Begynte med å lære en avslappingsmetode, og så skulle hun gå inn på et smertepunkt etterpå. Men nesten med en gang vi hadde begynt banket det på døren. Fysioen fortsatte, men det banket på igjen. Så kom plutselig ei inn og åpnet dørene. Jeg skulle ned til gastroskopi nå! Så jeg blei henta klokka 14 istedet for klokka 15. Synes det var småfrekt å komme og avbryte timen, den var jo også viktig!
Blei kjørt i senga ned til Gastroavelingen. Uvant med så mye lys!! Blei liggende og vente litt på gangen i et enormt støynivå. Var noen maskiner som gikk. Blei kjørt inn på rommet hvor undersøkelsen skulle tas. Fikk bedøvelsesspray ned i halsen. Jeg hadde egentlig sagt til legen min at jeg ikke ville ha det, men jeg sa ikke noe. Så kommer pleieren tilbake og sa: "Du hadde jo sagt at du ikke ville ha sprayen du jo, også sa du ikke noe! Men tror det kan være lurt å være litt bedøvd". Den smakte dritt;)
Fikk en firkanetet ting med hull i til å bite i som slangen skulle igjennom, slik at jeg ikke skulle bite i slangen. Begynte å brekke meg med en gang!! Og det ga seg ikke!! Jeg brakk meg og brakk meg. Det rant vann ut av munnen min. Var helt forferdelig, var ikke så ille forrige gang jeg tok slangen. Jeg lente meg litt bakover, men ble dyttet fremover igjen (på siden). Det var så ubehagelig!
Jeg holdt hendene mine så hardt rundt hverandre, forsøkte å tenke på pusten, holde meg fast i meg selv. Hadde genseren til gutten min på meg, tenkte han holdt rundt meg. Gikk nesten ut av meg selv til slutt for å holde ut, holdt øynene lukket. Tårene rant av seg selv. Hver gang jeg håpet de skulle trekke slangen litt ut, så dyttet de den lenger inn. Øsj!! Etter prøven forklarte pleieren at det hadde vært så mye væske der, selv om jeg hadde fasta, så det hadde gjort det trøblete. Hun sa: "Du var flink, dette var virkelig ubehagelig for deg".. Deilig å være ferdig!!
Ute på gangen satt ei og venta, skikkelig nervøs. Spurte om jeg hadde vært til gastro, jeg sa ja. Hun lurte på hvordan det var, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare, ville ikke skremme henne og veit at noen ikke har problemer med den i det hele tatt. Så jeg sa det gikk greit, at hun bare måtte fokusere på å puste. I det hun blir trilla forbi meg spør hun om en får bedøvelse, og da sa jeg "ja, det går så bra så"! Håper det gikk bra med henne.
Blei trilla opp på rommet igjen. Hun som trillet meg ned var så forsiktig og flink. Han som kjørte opp prata hele tiden, bulka stadig borti med senga og tok det ikke forsiktig over dørtersklene. For en tur.. Han lurte på om jeg skulle ha det så mørkt på rommet, jeg sa ja. "Hvorfor det?", spør han da. "Jeg har ME". "Ja, hva da?" sier han.. Visste ikke hva ME var så jeg måtte forklare at det var kronisk utmattelse. "Da ender det positivt da", sa han. "Du kommer til å bruke den erfaringen din til noe bra senere, du kommer til å ha så nytte av det du går igjennom". Jeg sa meg enig.
Det har ligget en mann på utsiden av rommet mitt, gangpasient. Han skriker noe veldig, kan ikke snakke. Så da portøren kjører meg på rommet, så ligger mannen og roper inne på rommet han har fått. Portøren begynner å rope tilbake. Så roper de til hverandre høyere og høyere. Stakkars mannen som er syk. Portøren skjønte til slutt at pasienten bare skreik mer jo mer han skreik, så han ga seg.. Dårlig behandling, jeg blei i grunnen ganske flau på hans vegne..
Han var ikke så nøye, så senga sto langt fra veggen og var ikke satt fast, så den trilla rundt da jeg bevega meg. Jeg dytta senga inntil veggen selv og forsøkte å sette på bremsen, men fant ikke helt ut av det, fikk en pleier til å hjelpe meg.
Jeg kunne spise klokka 17. To timer etter undersøkelsen.. Mamma kom på besøk nå. Kjøttkake, ertestuing, gullerot, brun saus og poteter. Det var ikke varmt, så jeg spure om hun kunne varme den litt til. Da jeg fikk det tilbake, var alt stekt, ikke så godt.. Til og med sausen var hard;) Skogsbærgrøt til dessert, alt for søt for meg.
Pappa kom ca. klokka 19/20 engang.. Hadde med boller og riskrem til meg :) Blei pappa som spiste den siste, jeg orka ikke i dag. Mamma hadde med gullerotmuffins og noe annet siden hun har bursdag. Jeg spiste bare gullerotmuffinsen, den var god :)
Jeg blei kvalm, måtte få kvalmetablett. Øm i svelget og i magen etter undersøkelsen.
Pappa dro
hjem litt over kl. 22.
Så blei jeg plutselig VELDIG dårlig. Først kjempekvalm, så helt stinn i magen. Måtte opp og bevege meg litt. Ringte på for å spørre om jeg kunne få en kvalmestillende til. Hun gikk for å spørre sykepleieren. Jeg måtte sette meg på gulvet ved siden av sengen, holdt armene på sengen og la hodet nedpå. Kjente meg fryktelig dårlig.
Sykepleieren kom inn og spurte hvilken jeg ville ha av de to kvalmestillende hun kom inn med. Jeg valgte den jeg ikke tok i sta siden den ikke hadde virka så lenge. Plutselig så jeg ikke henne og mamma klart, de blei helt slørete for meg. Fikk beskjed om å si fra hvis jeg blei dårligere.
Jeg satt en stund på gulvet før jeg klarte komme meg opp i senga igjen ved å slepe meg opp. Klarte ikke snakke, kjente meg tung i kroppen. Fikk i meg litt drikke, men det hjalp ikke. Begynte å ordne meg til natta, pussa tenner selv om jeg egentlig ikke orka. Fikk skifta til pysj og lagt meg. Mamma satt ved siden av meg. Jeg klarte fortsatt ikke å prate. Lagde bare lyder. Hun satt ved siden av meg og snakka. Hjalp meg med medisiner og drikke. Leppomade, krem.
Var så fryktelig urolig i brystet. Mamma måtte være stille til slutt. Jeg måtte skrive "Be dem vekkke meg tre kvarter før det kommer noen i morgen" i boka mi, mamma gikk og sa fra til sykepleieren. Det var i orden. Mamma lurte på om jeg ville ha beroligende siden jeg ikke klarte å roe meg. Men jeg ville ikke. Blei enige om at mamma skulle snakke med pleieren igjen, spørre om jeg kunne få beroligende i natt hvis jeg ikke ble rolig i kroppen. (Jeg lå helt rett ut, det var bare uro inni meg). Det kunne jeg få, jeg skulle lage en bevegelse med hånda på brystkassa slik at hun forsto at det var det jeg ville ha. Men jeg klarte å sovne av meg selv etter en lang stund. Hard kamp!! Veit ikke helt når mamma dro, men kanskje borti halv et..
Var nok undersøkelsen som gjorde meg så dårlig. Vondt i svelg og magen. Veldig! Påkjenning for kroppen, jeg tåler jo nesten ikke å bli rørt, og nå hadde de den lange slangen inne i meg. Og kanskje spesielt siden jeg brekka meg så utrolig mye. Ikke vanlig brekking, men sånn helt sykt :( Glad den er over, at denne dagen er over!
Hurra for meg som klarte å gjennomføre!!!
Jeg har så vondt av deg! Du er virkelig ei ordentlig tøffing jente du!! Stå på vakre deg, en dag om gangen <3 <3
SvarSlettÅh, gode du!! Tusen takk for gode ord!! Sant det, en dag om gangen er nok <3
Slett