Hvor mange slag må en tåle, før det er lov til å si det er nok? Hvor mange ganger er det lov å bli slått beina under, før det er lov til og ikke reise seg igjen? Hvor mye smerte må en tåle, før det er lov til å si en ikke utholder det mer? Hvor mange ganger må en bite tennene sammen og gå på, før det er lov til å kapitulere?
Jeg er farlig nær grensen kjenner jeg. Det er beintøft! Mistet lysten på å stå opp, mistet lysten på å kjempe videre. Det virker så meningsløst når det eneste man kjenner er at det går nedover. Gang på gang, på gang! Sykdommen senker meg stadig til et lavere nivå. Det er tungt!! Skal sykdommen spise meg opp?
Jeg vil leve livet mitt, ikke være til hinder for noen, være meg selv! Jeg veit at andre også har det vanskelig, at jeg ikke har det verst i verden! Men jeg har lov til å innrømme at det oppleves vanskelig!
Det må vel snart snu, for det er i motbakke det går oppover, sant? Det er lov til å håpe! Håp gjerne med meg! Lev for meg en liten stund, gjør alt jeg ikke kan, lev slik jeg ville levd! Smil til meg! Kjemp med meg!! Uthold smerter og håpløsheten med meg! Vær der for meg, jeg trenger det nå! Jeg skjelver av håpløshet! Morfar sa visst: "Vent til du har noe å gråte for", da mamma var liten og gråt fordi hun syntes noe var urettferdig. Jeg synes jeg har lov nå når kroppen ikke virker, og motet og håpet svikter! *Jeg gråter stille tårer for meg selv*
Denne sang vi i begravelsen til farfar, men synes også den passer i andre stunder! Jeg har ofte sunget og spilt den på piano når jeg synes noe er tungt eller trist. Denne er også til deg Mona og familien din! Og til dere andre som mista en pappa, bestefar, oldefar og tippoldefar i dag! Hvil i fred, onkel Gunnar!
Gje med handa di, ven
Tekst: Sondre Bratland
Melodi: Fra Irland 1600-tallet
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Varme tankar og hender som trøystar,
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Hold ut Karine! Det er nå du må være sterkest! Klem fra Mari :)
SvarSlettKjaere Karine! Kjemp videre. Det er tungt aa lese dine sterke ord. Det tynger meg at jeg er saa langt unna... Gi ikke opp selv om det foeles som om din moerkeste og tyngste time har kommet, det vil alltid vaere et lysglimt tilstedet uansett hvor lite, usynlig og uvesentlig det enn maatte virke. Lov meg at du klamrer deg fast til dette "lyset" som symboliserer haap. Du er og forblir en inspirasjonskilde. Som jeg har sagt tidligere til deg, du fantastiske og vakre venninne; Forvent ingenting, men omfavn hvert eneste oyeblikk som kommer deg imoete. Mer motgang vil du trolig moete paa veien videre, men du vil utvilsomt moete oppgang og positive oyeblikk ogsaa. Ta vare paa de og nyt de. Jeg vil alltid vaere her som din stoette og lytte til dine ord uansett hva fremtiden har i vente for oss. Ikke mist deg selv Karine! Husk, du er vidunderlig herlig. Du vil seire over ondskapet (sykdommen) en dag.
SvarSlettGlad i deg fina <3
Hei Mari :) Ja, er vel det, så jeg prøver på nytt i dag :) Klem <3
SvarSlettKjære søte Carina min! Takk for kjempegode ord!! Det varmer ar du bryr deg og er der for meg!! Nyt å være i Australia selv om jeg er her :) Det er bare ord og tanker som kan hjelpe meg, og det er du veldig god på :) Jeg gir ikke opp, bare i de tyngste/mørkeste stundene virker alt så mørkt. Men jeg veit jeg en dag blir bedre/frisk, og det hjelper veldig! Du er herlig da!!! Inspirasjonskilde er en høy list må jeg si for lille meg:P Skal ikke miste meg selv, heldigvis trygg på hvem jeg er :D Så det kan jeg love deg:) Du er så unedelig bra, god menneske og fineste fargeklatten jeg veit om:D
Kjempeglad i deg, for alltid <3