Kryss fingrene for meg, vil du?

Innlegg nummer 50 - Jubileum! Takk for alle som følger meg og gir støttende tilbakemeldinger! Det betyr enormt mye! <3
 
Nye uker. Vaklende form.

Mandag 14. januar fikk jeg startet med akupunktur igjen etter lang pause fra før jul. Jeg fikk spurt hvilken type akupunktur hun driver med, har spurt før også, men husker ikke så godt. Den heter Neijing og stammer helt fra de eldste tekstene i Kina, ca. 6 000 år gamle. De skulle egentlig brennes under kommunisttiden, men noen  klarte å ta vare på dem. Behandlingen er avhandlingen om det indre. Dette er ikke den franske metoden, som noen ME-pasienter blir dårligere av. Hun jobber mot at hele kroppen heles, ikke bare punktvis. Hvis noen ønsker å prøve, kan behandleren min finne den som er nærmest der du bor. Så bare send meg en melding om du lurer på mer og vil prøve :)

Tirsdag var jeg ikke helt i slag, men drista meg til å bli med en tur til farmor i halvnitiden på kvelden :) Savner henne så fælt! Jeg laga to store tallerkener med kyllingsalat, må passe på at hu får i seg litt mat ;) Pappa og jeg var der i ca. tre kvarter. Godt å se og snakke med henne igjen! Verdens beste!

Onsdag gikk ok. Helt til kvelden, da klarte jeg plutselig ikke snakke og fikk problemer med å bevege meg. Sleit meg opp trappa, ble helt utslitt!! Jeg kom meg på badet for å ordne meg til leggings. Plutselig begynte jeg å kaste opp en hel masse. Kjente det rykka helt fra tærne og opp til hodet flere ganger. Ikke akkurat savnet det opplegget der.... Kom meg i senga.. Lente meg over bøtta, men måtte heldigvis ikke kaste opp likevel. Men kroppen var helt tom for krefter, så jeg klarte ikke å heise overkroppen opp i senga igjen enda hvor mye jeg prøvde, ble hengende som et slips over sengekanten. Prøvde å få kontakt med pappa, som satt på sengekanten, med øynene, men det gikk jo ikke. Og ikke hadde jeg stemme, så jeg fikk ikke spurt om hjelp. Etter en god stund klarte jeg til slutt å snu på hodet slik at jeg fikk sett på ham, og da spurte han om jeg trengte hjelp. Han løfta hodet og overkroppen opp slik at jeg fikk lagt meg på puta igjen :) Mamma og pappa var hos meg litt før jeg satte på en film. Få tiden til å gå. Glemme.

Så, jada!! Hva tror du? Joda, det SMALT på torsdag! Begynte med uro i fire-femtiden  på natta. Prøvde å ta beroligende, men det hjalp ikke. Falt ikke i god søvn. Ble bare verre utover dagen. Måtte avlyse psykomotorisk fysioterapi, hater å måtte gjøre det! :( Så urolig at jeg ikke visste om jeg skulle stå eller gå, sitte eller ligge. Måtte ta beroligende. Husker ikke helt, men plutselig var både mamma og pappa på rommet mitt. Jeg begynte å gråte, var helt utenfor meg selv. Prøvde beroligende igjen. Husker jeg spurte om dagen var over snart. Klokka var bare 17.... Ikke lenge etter hadde jeg spurt om det samme en gang til. Jeg visste ikke om jeg skulle stå opp eller hva jeg skulle gjøre. Pappa spurte om jeg skulle prøve å gå en liten runde på gangen, men beina orka ikke. Da spurte han om jeg skulle prøve å legge meg litt, jeg gjorde det. Pappa la seg på gulvet ved siden av meg, ville ikke gå fra meg. Mamma hadde gått ned, ble helt dårlig av å se meg så dårlig. Så lå vi der, pappa på gulvet og jeg i senga. Jeg var ut og inn av søvn hele tiden, drømte mye rart. I tre timer lå vi sånn. Kjente meg litt sterkere. Klokka var 20, så jeg sto opp. Ble sittende i stolen hele kvelden, orka ikke bevege meg. Måtte ta beroligende igjen. Tre og en halv beroligende tabletter tok jeg den dagen! Før har jeg tatt max. en og en halv til sammen. Sier bare hvor grusom dag dette var, for jeg tar ikke tabletter lett, og gråt nesten hver gang jeg skjønte jeg måtte ta en.. Heldigvis var dagen over til slutt, og jeg kunne legge meg igjen.. Kryssa fingrene for en bedre morgendag!

Heldigvis var jeg bedre fredag, men bare så vidt. Uroen var i hvert fall mye bedre, ellers var jeg ganske mørbanka. Brodern kom hjem, det hjelper alltid på!! Også orka jeg å vaske litt klær, det gir meg bedre humør! Å klare litt er topp :) Ellers ble det TV-kveld. Ble litt urolig igjen på kvelden. Måtte ta Sobril, men bare en i dag :) Men veldig trist, skjønte jeg måtte slå fra meg bursdagen til fadderbarnet mitt dagen etter. Kreftene var ikke der, jeg har vært mye dårlig, tør ikke presse meg mer. Orker ikke å få disse slagene mer! Nok er nok!

Sover bra natt til lørdag, endelig, det trengtes! Kjenner meg mye bedre! Kan jeg gå i bursdag likevel? Uten at jeg presser kroppen? Ja, det kjennes sånn. Mirakel! Kunne ikke fått en større glede!! Måtte droppe sminke, orka ikke kaste bort energien på det, måtte spare mest mulig til selve bursdagen :) Var så godt å se alle de nydelige menneskene jeg er så glad i!!! Jeg kom kl. 18, to timer etter at det starta. Men jeg klarte det, og jeg rakk å snakke litt med barna og se på alle de kule tingene som Haakon ville vise meg på rommet sitt før kakene ble servert. Veldig stas! Ble helt til kl. 20:30 :) Hjemme så vi alle fire på "Hver gang vi møtes", fint program :) God følelse i magen etter en slik dag! Takk for at jeg fikk gått i bursdag mot alle odds!!!!

Søndag kjennes ok. Sov fra tre-firetiden til 8. Etter det fikk jeg ikke sove så mye, men lå helt til kl. 18 ca.. Trengte hvile. Rolig kveld.

Mandag 21. januar. Sovet fra kl. 5/6 til 13, bare vært småvåken innimellom. Holdt meg våken fra kl. 13. Jeg har ligget og sett på Facebook, svart på meldinger, sjekka bloggen og skrevet dette. Kjenner meg mye bedre, sterkere, og virker som døgnet er i ferd med å snus! Hadde vært utrolig deilig i så fall!! Nå går jeg for gull, vind i seilene, fremgang og gode tider! Klokka 15:30 måtte jeg ta meg en hvil igjen, sovna :)
 
Jeg har ikke gjort noe spesielt disse ukedagene. Har holdt meg våken to til tre timer på dagtid hver dag. Stor fremgang, selv om jeg ikke har orket å stå opp. Hadde akupunktur på tirsdag. Skulle gjerne vært og sett på 3.-klassingene til kusina mi som fremførte en musikal, men det gikk ikke :( Har hørt at de er veldig flinke! Ikke så rart med en så beundringsverdig lærer!! Gikk 100 step med håndvekter og gjorde en del øvelser på/med ball. Onsdag og torsdag gikk jeg bare 100 step med håndvekter. Deilig å få bevege seg i hvert fall litte grann. Tre dager på rad!! Ellers veldig sliten og mye smerte!! Lengter uuuuuut!!

Natt til fredag sovna jeg kl. 1 på natta!!!! Sov til 7 et eller annet. Sovnet igjen og sov til klokka 13. Da følte jeg for å stå opp. Leeeenge siden jeg sto opp så tidlig, kanskje snart to år siden!?! :) Måtte sende melding og fortelle det til de nærmeste venna mine for å fortelle det! Ringte pappa også :) Mamma var hjemme og ble overraska da jeg kom ned trappa ;) Uvant med så skarpt lyst, skar i øynene mine.. Fikk sett litt langrenn, moro :) Holdt meg oppe i 11 til 12 timer. Det var litt dumt, burde tatt en hvil. Tenkte jeg skulle tyne kroppen til å snu døgnet med å holde meg oppe, men ble jo totalt oversliten! Skal jeg aldri lære at jo mer jeg tyner nå som jeg er syk, jo verre blir det? Skjerpings! Fikk ikke sove før kl. 6:30 eller no, kroppen var helt frynsete.. ;)

 
Lørdag!! Jeg har glede meg skikkelig og vært så spent!! Planen har vært å skulle besøke fadderbarnet mitt Aksel og nydelige Jane! Og Petter, alias "Slekta", selvfølgelig ;) Bare formen tillater det :) Lå til klokka 17, og jeg klarte det!! Lykkerus! Endelig skulle jeg få litt tid med lille nydelige!! Han er snart et år, men har kun fått sett ham noen få ganger på grunn av denne hersens formen. Heldigvis får jeg ofte videosnutter av ham fra Jane, slik at jeg får fulgt med litt:) Så stor og fin han har blitt! Veldig moro å få leke med ham, snakke, tulle, kose, løfte, lukte, mate, pusse tenner, legge og beundre!! Etterpå laga Jane og jeg kyllingfajitas, det smakte kjempegodt!! Koselig å spise og skravle med deg/dere!! Tusen takk for en fantastisk kveld! Og takk for at formen ville :)
 
Søndag. Sliten og vondt. Men hva gjør vel det? Grunnen er jo fordi jeg fikk leke med fadderbarnet mitt i går! Kjenner på smertene og kjenner at grunnen til at jeg har dem er lykke! Det gjør ingenting. Dessuten kjennes det ok, jeg kommer meg nok snart igjen :)
 
Mandag. Ok dag. Sovnet sent, men sov masse! Fortsatt sliten og vondt, men det gjør ikke no. Fikk gått 100 step med håndvekter. Så dalte formen, slitsomt når noen snakker, rar i hodet, vondt, sliten, problemer med å bevege meg. Senga er best!
 
Den siste måneden har jeg vært dårlig! Nedturmåned. Bare sitti i stolen, nesten ikke klart å få frisk luft, venta på at dagene skulle gå over, mange smeller og veldig nervøs for at nye smeller skal komme. Ikke turt å være med på noe utenom de to lørdagene, livredd for at uroen skal melde sin ankomst hvis jeg trosser kroppen nå. Kjenner at jeg tåler ingenting!! Blir en rolig tid fremover, må hente meg inn. Drømmer om å klare å gå en tur igjen, frisk luft!!
 
Jeg har mye smerte i hele kroppen, problemer med å få snudd meg i senga til tider og med å bevege meg på grunn av det. Veldig sliten! Vil sove mye, det er jo en positiv vending! Virker som om det er noe som er i ferd med å skje med døgnet og søvnen! Joho, i så fall!! Og så har jeg klart å lese "Natthagen" av Faldbakken i løpet av to uker!!!!! Og jeg er snart ferdig med en bok om Joralf Gjerstad. Spennende mann! Forstår ikke hvordan jeg klarer å lese når jeg er i så dårlig som nå, men er vel en av de 1000 brikkene som begynner å falle på plass. Kanskje. Klarer ikke hver kveld, men nyter det de gangene jeg klarer :)
 
Denne uka har jeg ingen planer, bare akupunktur på onsdag og psykomotorisk fysioterapi på torsdag. Ellers håper jeg å få farmor på middag i løpet av helga, hadde vært koselig!! Skal prøve å få trent litt step med vekter, ball og KANSKJE få gått en tur ute! Det hadde vært drømmen!
 
Krysser du fingrene for meg, så kanskje det går :)