Dårlige tider..

Det ble absolutt ingen drømmejul :(

To dager før jul begynte jeg å vaske begge stuene, badet, masse klær og litt sånn.. Pynta hele huset, dekka bordet til julaften, pynta juletreet.. Alt dette + bursdagsfeiring og ordning til den + gaveinnkjøp, juleverksted osv. gjorde at det SMALT på julaften. 

Her måtte vi dekke med papptallerkener siden jeg ikke tåler lyder.

Jeg våkna og kjente at dette ikke ble en god dag, den verste på lenge.. Var urolig, og formen ellers var bare helt ute. Hele dagen gikk jeg bare og ønska at den skulle gå over snart uten at jeg ble altfor urolig/dårlig!! Jeg klarte meg på et vis, og det ble litt middag, prat, pakker og kaffekos. Måtte ligge og hvile en stund innimellom pakkene, da ble det kaffe og kaker. Koselig å ha farmor og tante Else på besøk!! 

Første juledag var formen fortsatt dårlig. Men i familien vår samles alle hos farmor denne dagen, da er vi ca. 30 personer med smått og stort. Jeg klarte å komme meg dit 18:45 og var helt til 21:30. Koselig å se igjen alle og gøy å se nissen som kom med pakker til alle barna :) Ellers følte jeg at jeg satt og så mest ned, orka ikke delta noe særlig samtaler :( Men jeg klarte å kjøre hjem, gøy :) Var den trafikksinka da, men :p Dårlig vær, ett spor i veien og litt sliten.. Da passer 50/60 hele veien :) Hjemme så vi på Fridtjofs jul, artig kar :)

Resten av romjula var jeg daukjøtt, husker ikke så mye av den! Orka absolutt ingenting.. Satt bare i stolen og venta på at dagene skulle gå over.. Hadde litt feber, kan være det som slo meg ekstra ut. Femte juledag kjøpte Brodern pizza, så spiste vi den mens vi så på Istid 4. Den var bare så sinnssykt morsom, må ses!!

Så kom nyttårsaften. Tradisjonen tro samles en vennegjeng til kalkunmiddag og festligheter. Så utrolig frem til denne dagen!! Meeen.. Det begynte på natta, veldig urolig og inn og ut av drømmer. Ble bare verre, virkelig den verste dagen jeg har hatt på evigheter! Til slutt måtte jeg bare innrømme det, det ble ingen nyttårsfeiring på meg i år, måtte avlyse :( Tungt i hjertet! Jeg måtte til slutt ta beroligende, smertestillende og innsovning utpå ettermiddagen. Trengte desperat søvn. Og etter en stund sovnet jeg. Sov to tunge timer, og formen ble i hvert fall litt bedre. Med skjelvende kropp ordna jeg meg, kroppen ikke i form og hodet litt i det fjerne. Ble middag med mamma og pappa, men fikk lov til å dra innover til venna mine etterpå :) Bedre sent enn aldri. Hadde det utrolig koselig og moro! Og tradisjonen tro: Jeg rakk et stjerneskudd før jeg tura inn, raketter er skummelt ;) Så endte denne dagen lykkelig likevel :) 

Samla meg sammen og klar for å feire med venna mine <3

Liker meg best inne når rakettene fyres ;)

Uka etter fulgte på med dårlig form, orka ingenting....:( What a Life! KineSuperSøta skulle feire bursdagen sin lørdag 5. Og jeg ville veldig veldig! Middag ute og ut på byen er ikke å forakte! Nok en gang: dårlig form.. Er det mulig?? Prøvde å psyke meg opp, hente opp krefter, men ikke noe kom. Dødt. Og da jeg sto opp for å prøve å ordne meg, så klarte jeg nesten ikke å gå. Måtte skikkelig konsentrere meg for å få det til. Da forsto jeg at slaget var tapt, måtte melde avbud :( Jeg som aldri står over bursdager! Lei meg enda fordi jeg ikke fikk med meg bursdagen til bestisen i fjor liksom.... Preben kom med deilig kake og boller som kusine Elisabeth hadde baka. Vi er så heldige som blir delt med, takk!

Ny uke, nye muligheter. Jeg har vært veldig redd siste måneden for at formen har sendt meg tilbake til å bli like dårlig igjen. Krise i så fall! Må ikke skje!

Det har snudd noen dager.. Ikke drastisk, mest sitte og vente på at dagene skal gå over.. Men klarte plutselig å trene litt ball, rokkering og stepmaskin søndag 7. januar.
Gikk en liten runde med mamma og pappa 2. januar. Det er deilig å få beveget seg litt, få frisk luft! Mer av det, takk!

Har tre kvelder klart å lese litt i en bok. Innser at det er langt til siste side, men boka er påbegynt! Klarte også å strikke litt noen kvelder. Blir ikke så mange vendingene før hendene stivner, verker.. Men gøy å gjøre litt annet :)

Jeg har plutselig begynt å bli mer sliten siste uka.. Vil sove mer. Kanskje sykdommen begynner å trekke seg tilbake til slik den starta. Da ville jeg jo bare sove et halvt år. Kanskje? Lov til å håpe :)

Og så ble det gledesdans på rommet torsdag. Drista meg til å prøve noen bukser som jeg brukte før jeg begynte på den medisinen som ga voldsom vektøkning. Hadde lita tru, men jammen sklei de på lett som baran det! Jeg har ikke slanka meg på noen måte, det er jo ikke mulig. Kroppen har bare valgt å gå ned litt og litt hele siste halvåret. Det betyr at jeg i det minste oppi alt dette syke i hvert fall begynner å ligne på meg selv igjen, deilig! Etterlengta :)

Ellers var jeg å bytta ting med Christian i Oslo samme kveld. Grua meg veldig, men det gikk så fint. Veldig koselig å se deg igjen, gøy å snakke med deg om alt mulig, le! Kjøkkenet har blitt så fint etter oppussingen, gratulerer :) Takk for at tingene mine har kunnet stå helt til jeg klarte å hente dem selv. Det har betydd mye! <3

Fredag smalt det, IGJEN! Skal det nå aldri gi seg da?? Urolig, kvalm, dårlig! Tok et varmt bad, var helt utenfor meg selv. Hørte meg selv synge rolige sanger for å berolige meg selv. Vondt! Ville bare gråte! Men nei, være sterk! Klare gjennomføre badet på egenhånd, må ha styrke til å ordne meg, må ikke kaste bort kreftene på å gråte! Fryktelig dag, rett og slett! Til slutt klarte jeg ikke å gå, måtte sitte på rullatoren og rulle, slik som før.. Ikke ønskelig. Hadde også store smerter, veldig kvalm, klarte ingenting og fikk problemer med å snakke, stemmen ble nesten borte til slutt. La dagen bli borte......

Natt til lørdag får jeg heldigvis mange timers søvn, sikkert helt bedøvd på smertestillende, beroligende og sovetabletter... ;) Gjorde i hvert fall susen! Våknet i mye bedre form. Preget av gårsdagen, som alltid etter slike dager. Er som om jeg har vært i boksekamp, kroppen er helt mør. Klarte å vaske litt klær, ellers helt rolig. Spiste god mat og så på TV med familien, veldig koselig!

Sendte mange varme tanker til Alexander Dale Oens etterlatte under idrettsgallaen! Så rørende at han fikk prisen "Årets forbilde" og fikk overrakt gullmedaljen som vinneren av 200 meter i OL 2012 mente at Alexander hadde kommet til å vinne. Stort gjort! Godt gjort av broren å klare snakke og ta i mot pris og medalje. Håper du har fred!

Så kom uroen snikende, igjen! Tok beroligende med en gang, nå skal jeg drepe deg!!!!! Vik vekk fra mitt legeme, lille usling! :)

Her ligger jeg. Det er søndag, det er mørkt, klokka er 17:30. Formen og kroppen kjennes ok. Litt fortvila, når kommer de gode dagene? Skal jeg ha det slik i lang tid fremover? Orker ikke en ny runde, ikke akkurat nå.. Drittlei! Velger å lene meg mot siden som sier: "Det kommer en dag i morgen, du må tro og håpe at i morgen, blir det SOOOOL"! Den siden er det lettest å leve på. Troen, håpet, ønsket om at morgendagen, det er da det skjer, da kommer bedre tider! Oh yes, jeg er klar!!

SKAL i bursdagen til fadderbarnet mitt på lørdag, og på jentenes julebord lørdagen etter! Noe annet kommer ikke på tale! Kjenner det vokser en trass i meg! You can do it girl!! :)

Til uka starter jeg opp med akupunktur og psykomotorisk fysioterapi igjen. Hatt noen ukers ferie. Håper det vil hjelpe og gjøre godt! Jeg er klar for å bekjempe Mr. ME!! Pass deg!! :)

Fra nyttårsaften: "Har en bror jeg ikke bytter bort mot alt i verden, verdens mest superfantastiske på alle måter!! Takk for verdens beste annerledes jula jeg har hatt! Veldig trist til uka når du ikke er her mer :( Godt nytt år kjære Brodern! I love you ♥ Kos deg i kveld!! Ps: Takk for cash, ikke nødvendig!!" :)