torsdag 17. mai 2012

Min 17. mai - fra trist til glad!! :)

Var rart å våkne til en 17. mai hvor jeg ikke skulle tidlig opp og pynte meg. Klarte jo ikke det i år. Fikk kommet meg inn på rommet til Amund (Vinduet mitt er klistret igjen så det skal være helt mørkt) og sett barnetoget komme til stadioen nedenfor oss. Måtte se på drilljentene mine som jeg er så stolt av!! Flinke som holder på uten trener, moro å se! Ble rørt der jeg så toget komme gående. Ble en liten tåre i øyet, jeg skulle så gjerne vært der nede. Sett på drilljentene, på fadderbarnet mitt Haakon som gikk i toget for første gang som skolegutt, på Henriette, og Aksel som var med for første gang på 17. mai J Veldig rørende å få melding hvor folk skriver de har sett opp mot soveromsvinduet mitt og tenkt på meg, og at fadderbarna mine har vinka opp til meg flere ganger!

Kjente meg trist der jeg lå i mørket. Det skulle jo ikke være slik, jeg skulle opp. Jeg har alltid vært tidlig oppe, marsjert med korpset som drilljente og tamburmajor. Siste årene bare for å se på jentene jeg trener. Men i år måtte jeg ligge til jeg kjente jeg kunne stå opp. Det var vanskelig! Har sendt mange tanker rundt i dag. Jeg skulle så gjerne vært nede på Løken som sagt. Men skulle også gjerne fått med meg grilling sammen med vennene mine i Rælingen, vært med vennene til Christian i Oslo på  17.maifrokost og -middag, og kanskje aller mest vært med i bursdagen til Julie, tantebarnet mitt på Eik J Trist å ha så mange tilbud uten å få vært med på noen av dem.
Mamma kom opp til meg. Sa at jeg hadde fått en gave. Kusine Elisabeth og Preben hadde vært her med en heliumsballong til meg, Hello Kitty, så rosa og fin! Peder Amandus har visst som tradisjon å få ballong på 17. mai, så de syntes jeg skulle få en også J Det hjalp skikkelig på humøret!! Gaver er gøy, og å bli tenkt på er enda bedre! Tusen takk!!! Dere er så gode <3

Kom meg opp i 18-tiden. Fikk hjemmelaget gryterett av mamma med salat, ris og loff, NAM!  Fikk plutselig lyst til å besøke fadderbarna mine, trasse formen litt, så måtte ringe Linda for å høre om mamma og jeg kunne komme innom en liten tur. Og det kunne vi, HURRA!! Fikk jeg feiret litt allikevel J Fikk deilig bløtkake og is! Også hvisket Henriette i øret mitt: ”Du er den beste Karine”!! <3 Så ble det plutselig ikke en så trist 17. mai likevel!

Hurra for Norge!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar