Ikke dytt!

Ikke dytt
jeg må få gå trappa selv.
Vil du gå fortere med andre pauser
så er det greit det.
Jeg går ikke fortere enn jeg går jeg.

Ikke dytt!
Jeg må få stå her en stund.
-hvile, kave, gråte, le
-rygge og sette ene foten ned igjen på
forrige trinn og kjenne ekstra etter
om jeg er ferdig til å gå videre.

Ikke dytt!
Det er så vondt å snuble.
Jeg gjør det likevel, men da er det på min måte
- den er tryggest for meg.

Ikke tru at trappa er lettere å gå
fordi du vet hva neste trinn heter.
Men det er fint at du vinker.
Det er trygt å ha deg sammen med meg,
for jeg leter etter noen å holde i.

Fint å ha noen stødige bak ryggen,
noen som kjenner trappa.
Det er tungt å gå alene.
Fint å ha deg der, men ikke dytt!
-jeg kommer i mitt eget ganglag jeg.

Det er fint å se at andre har kommet seg opp.
Jeg er i "siget".
Men ha tålmodighet med meg!


Dette fine diktet fikk jeg tilsendt av min psykomotoriske fysioterapeut etter en samtale vi hadde. Det passer så godt til meg nå.

Jeg er på vei opp, men det går sakte. Jeg må få gå i mitt eget tempo, stå stødig. Ikke mas på meg eller forklar meg hvordan jeg skal takle situasjonen. Jeg må finne det ut selv, la meg få finne veien selv, men følg meg gjerne. Det er trygt med venner og familie som følger! Tålmodig venter, holder hånd og heier på meg!